Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Bilde av datamaskin, spillkort, sjetonger
Solberg-regjeringen har varslet endringer i den norske spillpolitikken.

Spillmonopolet i en digital tidsalder

I utgangspunktet er det norske spillmarkedet regulert gjennom et spillmonopol. Denne reguleringen er nå under press.

Fram til 1947 var det totalforbud mot spill med penger i Norge for å hindre at innbyggerne spilte bort pengene sine. Forbudet viste seg vanskelig å håndheve og det ble etter hvert åpnet for pengespill gjennom et statlig monopol i 1947. Dette førte til etableringen av Norsk Tipping (pengespill) og Norsk Rikstoto (spilling på hest). Formålet med pengespillmonopolet er at det skal begrense spillingen og at det skal fungere som inntektskilde for samfunnsnyttige aktiviteter. Overskuddet fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto går til å finansiere idrett, kultur og humanitært arbeid.

Tre lover regulerer pengespillmarkedet i Norge: lotteriloven, pengespilloven (gir Norsk Tipping monopol på pengespill) og totalisatorloven (gir Norsk Rikstoto monopol på hestespill). Spillmarkedet er over tid noe myket opp, ved at også andre organisasjoner kan tilby enkelte typer pengespill forutsatt at det meste av pengene går til samfunnsnyttige formål.

Et marked i endring

Spillmarkedet er i endring. Hovedlinjene i den norske reguleringen har ligget fast siden etableringen av spillmonopolet. Men som andre tjenester som kan ytes digitalt, er også spillmarkedet i ferd med å flyttes til nett. Der er flere leverandører av pengespill tilgjengelig for norske spillere. Det norske markedet er attraktivt fordi vi har en nettkompetent og sterk online-kultur. I tillegg er nordmenn velstående og spiller mye, relativt til andre land.

Regjeringen Solberg varslet i sin regjeringserklæring fra 2013 at den «vil utrede spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer.» Flere delutredninger ble igangsatt.

Motivene som oftest nevnes fra dem som ønsker å innføre en lisensordning, er å få bedre kontroll med markedet, ha mulighet til å innføre et ansvarlighetsregime også hos andre spilltilbydere enn Norsk Tipping og at spillselskapene som opererer i Norge, skal skatte til Norge slik at også disse bidrar til frivilligheten. 

Milliarder i omsetning

Ifølge utredningen om de økonomiske konsekvensene av en mulig lisensordning for pengespill, gjennomført av selskapet Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Kulturdepartementet, har den samlede nettoomsetningen fra norske spillere, når spilling på både det regulerte markedet og uregulerte markedet inkluderes, økt fra ca. 8,5 milliarder kroner i 2008 til ca. 9,6 milliarder i 2013.

I 2013 estimeres de ikke-lisensierte aktørenes netto omsetning på det norske markedet til 700 millioner kroner. Dette innebærer en vekst på ca. 162 prosent fra 2005 til 2013. En sammenslutning av internasjonale spillselskaper, representert ved Betsson, Cherry Group, Come On, Guts og Unibet, har gitt Menon Business Economics AS oppdrag å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av en lisensordning for online-pengespill i Norge. I rapporten som ble lagt frem i mai 2015, blir nettoomsetning for pengespill fra norske spillere beregnet til å være 14,2 milliarder kroner, altså et betydelig høyere beløp enn Rambøll-rapporten anslår.

Online kasino økende

Spillmarkedet har vært i kontinuerlig vekst siden 1998, med unntak av perioden 2006 til 2009. Da ble markedet redusert som følge av innføringen av forbudet mot spilleautomater, som før 2006 utgjorde en betydelig del av markedet. I tillegg ble også spillmarkedet påvirket av finanskrisen.

Utviklingen for lotterier og spill på hester har vært noenlunde stabil de siste årene, mens offline-spillene ellers er i nedgang. Fra 2009 har lotteridelen av markedet vært det klart største segmentet. Av alle spillkategorier er det online sportsspill og online kasino som har hatt den klart sterkeste relative veksten siden 2005.

Det norske markedet for pengespill er en stor bidragsyter til det norske samfunnet. Organisasjoner og foreninger som sorterer under frivilligheten, er i ulik grad avhengig av spillemidler for sin virksomhet.