Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Avkriminalisering vil ikke redusere antall overdoser.
Avkriminalisering vil ikke redusere antall overdoser. Foto: Shutterstock

Vil rusreformen gi færre overdoser?

Avkriminalisering har isolert sett neppe noen effekt på overdosedødsfall.

I flere år har lovlige opioider, som sterke smertestillende og metadon stått for flere overdosedødsfall enn heroin.

Andre tiltak, som utdeling av motgift, bedre behandling og ikke minst bedre oppfølging etter behandling og soning har dokumentert effekt for å redusere overdosedødsfall.

Overdosestrategien er en kunnskapsbasert tiltaksplan for å redusere overdoser. Avkriminalisering inngår ikke som del i denne planen.

Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO og medlem av Rusreformutvalget har påpekt at «det er ikke slik at man slutter å dø av heroin selv om det ikke er straffbart å bruke det».

Se til Portugal?

Portugal blir ofte pekt på som et land som har redusert antall overdoser etter avkriminalisering. Portugal innførte imidlertid mange tiltak samtidig, og det sannsynligvis implementeringen av en helhetlig modell som er ansvarlig for de gode resultatene.

En omfattende kunnskapsoppsummering konkluderer med at det ikke er mulig å påpeke noen årsakssammenheng mellom avkriminalisering og redusert overdosedødelighet.  

Blant tiltakene Portugal iverksatte samtidig med avkriminaliseringen var en omfattende styrking av behandlingstilbud, helsetjenester og skadereduserende tiltak rettet mot rusmisbrukere. Dette inkluderte utdeling av rene sprøyter og innføring av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), slik vi også kjenner fra Norge.

Portugal hadde et helt annet utgangspunkt enn Norge for å innføre sin omfattende modell. Bakgrunnen var en alvorlig heroinepidemi som startet på slutten av 70-tallet og med stor utbredelse av Hiv/Aids i misbruksmiljøene da denne epidemien kom på 80-tallet.

Forbudet ikke til hinder for helsehjelp

Avkriminalisering kan senke terskelen for å søke helsehjelp hos noen grupper, noe som vil være positivt. Det finnes imidlertid ikke forskningsbelegg for å hevde at forbudet er et hinder for å søke helsehjelp i dag.

Ifølge FHIs høringsuttalelse til rusreformen finnes det ikke studier som har undersøkt om personer i Norge lar være å kontakte tiltaksapparatet i frykt for straff.

I en undersøkelse av alle som døde av overdoser i Oslo mellom 2006 og 2008 fant man derimot at hele 82 prosent hadde hatt kontakt med tiltaksapparatet én eller flere ganger i året før de døde. 

I gjennomsnitt hadde en person vært i kontakt med mellom tre og fire ulike tiltak i løpet av siste 12 måneder. Nær halvparten (46 prosent) hadde vært i kontakt med tiltaksapparatet i løpet av de siste tre ukene før dødsfallet.

Undersøkelsen viste at den største utfordringen var en mangel på koordinasjon mellom de ulike instansene. Denne mangelen på koordinasjon vil ikke løses slik rusreformen er foreslått av utvalget.