Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ung jente ser ut av et vindu
25. november markerer verden den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Foto: Shutterstock

Alle har rett til vern mot vold

Retten til et liv fritt fra vold blir ikke borte når en ruser seg. Derfor trengs det flere krisesentre som kan ta imot rusavhengige kvinner.

25. november markerer verden den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. I 2020 kommer dagen på tampen av et pandemipreget år som har hatt store og negative konsekvenser for voldsutsatte kvinner.

FN estimerer at mer enn én av tre kvinner blir utsatt for vold i løpet av livet. Oftest står overgriperen i en nær relasjon til kvinnen. Da Covid-19-viruset begynte å spre seg i starten av 2020, ble flere kvinner fanget i hjemmet sammen med overgriperen. Ifølge UN Women har dette resultert i økt pågang på nødtelefoner rundt om i hele verden.

Skyggepandemi

Dette er grunnen til at FN snakker om en «skyggepandemi» parallelt med Covid-19, hvor forekomsten av vold i hjemmet øker over hele verden. Sannsynligvis har andelen voldstilfeller økt med 20 prosent under koronapandemien.

Også her hjemme er det tegn som tyder på situasjonen har forverret seg. Ifølge Kilden kjønnsforskning er det en reduksjon i anmeldte voldssaker og pasienter ved overgrepsmottak, på tross av at antall voldstilfeller sannsynligvis ikke har gått ned siden pandemien startet. I tillegg kan høy arbeidsledighet og stresset dette medfører resultere i at flere debuterer som voldsutøver under pandemien. Enkelte krisesentre har til tider stått tomme, selv om tilbudet har vært tilgjengelig gjennom hele perioden. Dette er faresignaler som gir grunn til bekymring.

Rusavhengige mer sårbare

Blant kvinnene som opplever vold i nære relasjoner, er det spesielt én gruppe som er ekstra sårbar: Kvinner i aktiv rus. Ifølge en prosjektrapport Varde & Hartmark utførte på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er rusavhengige, psykisk syke og de med funksjonsnedsettelser mer utsatte for vold enn resten av befolkningen. Samtidig er kvinner i aktiv rus den gruppen som oftest blir avvist når de oppsøker krisesentre.

I en Bufdir-undersøkelse fra 2020 kommer det frem at bare åtte av 44 krisesentre sier ja til å ta imot kvinner i aktiv rus. Ni sier nei og 27 sier at de vurderer det utfra hvert enkelte tilfelle. At flere sier nei enn ja kommer ikke nødvendigvis av en stor motvilje mot rusavhengige, men at det er vanskeligheter knyttet til å la personer i aktiv rus bo sammen med barn og kvinner som allerede er i en sårbar situasjon. I tillegg kreves det tverrfaglig kompetanse på både vold og rus for å kunne gi denne gruppen et tilstrekkelig tilbud. Samtidig mangler hjelpeapparatet på rusområdet kompetanse på vold og kapasitet til å yte hjelp utover å gi behandling for psykiske problemer eller rusavhengighet.

Alt dette gjør at voldsutsatte kvinner i aktiv rus vanligvis er en spesielt sårbar gruppe i samfunnet som ofte faller mellom to stoler. Under koronakrisen har dette blitt enda tydeligere.

Nedstenging – igjen

Nå stenger deler av Norge ned igjen og vi blir nok en gang bedt om å holde oss hjemme. Antall sykehusinnleggelser stiger jevnt og helsesektoren har behov for å øke kapasiteten for å kunne møte det som kan være en andre bølge av korona i Norge.

På kort sikt er det viktig at helsepersonell som vanligvis jobber med rusavhengige ikke blir omdisponert til å jobbe med Covid-19. Kortsiktige behov må ikke gå på bekostning av sårbare grupper. Da kan skadevirkningene bli alvorlige og langvarige.

På lengre sikt må rusavhengige oppleve at deres rett til beskyttelse mot vold blir bedre ivaretatt. Det må opprettes flere krisesentre som gir et tilbud til kvinner i aktiv rus.  Ingen skal måtte oppleve å komme til stengt dør når de ber om beskyttelse.