Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Sentralstimulerende midler
Sentralstimulerende midler omfatter blant annet kokain, amfetamin, MDMA og ecstasy. Foto: Shutterstock

Sentralstimulerende stoffer

Ny forskningsoppsummering om blant annet kokain, amfetamin og MDMA.

Sentralstimulerende stoffer er en felles­betegnelse på stoffer som stimulerer psykiske funksjoner og demper trøtthet, tørst og sult. Brukeren føler seg mer opplagt, utadvendt og selvsikker, i hvert fall i begynnelsen. 

Enkelte stoffer, som koka, khat og ­kaffe, har vært kjent og brukt i flere tusen år. ­Mange av stoffene som misbrukes i dag, slik som ­kokain, amfetamin, metamfetamin og MDMA, har en historie som strekker seg tilbake til siste del av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-­tallet.

Flere av dem hadde en kort ­karriere som ­legemidler mot alt fra astma til ­depresjon og ­plager i overgangsalderen. De siste ­årene har det dessuten dukket opp en rekke nye ­psykoaktive stoffer og legemidler med ­sentralstimulerende virkning.

Begrenset bruk

Sentralstimulerende stoffer er de mest ­utbredte illegale rusmidlene i Europa ­etter ­cannabis. Bruken er likevel forholdsvis ­begrenset. I de fleste land er det mindre enn to prosent som oppgir at de har brukt ­henholdsvis kokain, amfetamin eller MDMA i løpet av det siste året.

Sentralstimulerende stoffer har likevel vært et viktig innslag i rusbildet i mange land. Det varierer litt fra land til land hvilke ­stoffer som er mest brukt. I Norge, Sverige og ­Finland har amfetaminer lenge vært en ­sentral del av ­problembildet. De siste ­årene har markedet vekslet litt mellom ­amfetamin og ­metamfetamin. I land som Spania og ­Storbritannia er kokain det dominerende ­stoffet, og i Nederland og Portugal har MDMA vært populært.

Ecstasy i ny drakt

Selv om bruken av sentralstimulerende ­stoffer i befolkningen er lav, viser studier fra uteliv og festivaler at bruken er relativt utbredt i noen miljøer. Utelivsstudien i Norge fant for eksempel at bruken av kokain var mange ­ganger høyere i utelivet enn i befolkningen generelt. Føre var-undersøkelsene fra Bergen tyder også på at bruken av MDMA/ecstasy har økt de siste årene, etter at stoffet nærmest forsvant fra markedet på begynnelsen av 2000-tallet.

Ecstasybølgen på 1990-tallet, der folk døde og mange fikk psykisk problemer, ga stoffet et dårlig rykte. Nå er stoffet tilbake med nytt navn, MDMA, og ny og mer konsentrert form. Vi er ikke tilbake til 1990-tallets bruk, men både bruken og aksepten for denne type ­stoffer har økt de siste årene. 

Ulik sårbarhet

Ecstasy/MDMA blir ofte kombinert med ­alkohol, og gjerne også med cannabis. Risikoviljen blant ungdom øker også med ­gjentatte budskap i mange kanaler om en fantastisk og nær risikofri rus. Men MDMA-bruk kan være skadelig og farlig, i verste fall dødelig. ­Sårbarheten er ulikt fordelt, og få vet om de er utsatt eller ikke.

Sentralstimulerende stoffer er forbundet med en rekke fysiske og psykiske skade­virkninger og kan bidra til en vanskelig livs­situasjon for dem som bruker det.
Per i dag har vi ikke noe medikament­assistert behandlingstilbud for personer med problematisk bruk av sentral­stimulerende ­stoffer. Forebygging er derfor det aller ­viktigste virkemiddelet for å hindre ­problemer. 

Ecstasy-bruken på 1990-tallet lærte oss mye om skadevirkninger, dessverre til en altfor høy pris. Noen kom aldri hjem fra festen. Vi må sørge for at dagens unge ikke gjør de samme feilene. 

Kunnskapsoppsummeringen ligger som gratis nedlastbar PDF til denne artikkelen.