Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Å beholde polet som eneste utsalgssted for alkohol begrenser alkoholskader
Avgiftskutt på alkohol vil gå utover folkehelsa. Derfor tar vi avstand fra Høyres forslag. Foto: Shutterstock

Advarer mot reduserte alkohol- og sukkeravgifter

Høyres programkomité foreslår å redusere avgiftene på sukkerholdige produkter, øl og vin for å skape flere arbeidsplasser i en koronapresset økonomi. Det er dårlig nytt for folkehelsa.

Ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kroniske lungesykdommer og psykiske lidelser står for to av tre dødsfall og 87 prosent av sykdomsbyrden i Norge. Felles for disse sykdommene er at de henger tett sammen med levemåten vår der sukker, alkohol og tobakk, sammen med for lite fysisk aktivitet, utgjør de viktigste risikofaktorene. 

Konsekvensen av forslag om avgiftskutt, er at noen av de viktigste kildene til dårlig helse, sykdom og for tidlig død i Norge, blir billigere. 

Erfaringer fra Finland 

På samme måte som med alle andre varer, påvirkes forbruket mat og alkohol av pris og tilgjengelighet. Da Finland i 2004 senket avgiftene på alkohol med 33 prosent, steg konsumet med 10 prosent på ett år og stabiliserte seg på dette nivået de neste årene. Dette ga en økning i alkoholrelatert dødelighet på 31 prosent tre år etter avgiftslettelsen, sammenliknet med årene før. Forbruket steg mest i lavinntektsgrupper og blant de som allerede hadde høyt forbruk. Dermed bidro avgiftslettelsen til å øke de sosiale helseforskjellene.

I Storbritannia ble det dokumentert 2000 flere alkoholrelaterte dødsfall over en syv-årsperiode etter at avgiftene ble satt ned i 2012. Anslag fra Folkehelseinstituttet tyder på at økt alkoholkonsum vil føre til flere alkoholrelaterte dødsfall, vold, ulykker og sykefravær. Reduserte avgifter er et tapsprosjekt på sikt. 

Bremseklosser 

For mennesker som sliter er ofte bremseklossene for overdreven bruk eller avhengighet av disse avgiftsbelastede produktene dårligere, og derfor har det offentlige et ansvar for å bidra. Avgifter er en effektiv metode for å hjelpe folk å ta gode valg og begrense utvikling av ulike lidelser. 

Det er forståelig at Høyres programkomite ønsker å demme opp for grensehandel og beskytte norske arbeidsplasser. Men vi trenger ikke å velge mellom arbeidsplasser og folkehelse. Om Høyre i stedet velger å redusere eller fjerne innførselskvoten på alkohol vil vi få redusert grensehandel, bedre folkehelse og økte inntekter til staten. 

Hverdagshandelen 

De fleste handleturene i Norge går ikke over grensen til Sverige. De norske handlevanene skiller seg fra mange andre ved at vi handler ofte, gjerne mange ganger i uken. Nordmenn liker å handle litt og ofte. Et kutt i sukker- og alkoholavgiften og vil bety at de usunne varene blir billigere på de handleturene som betyr mest: De hverdagslige. 

Situasjonen med covid-19 har ikke bare belyst omfanget av grensehandel, den har også vist vår nasjonale sårbarhet. De som er i risikogruppene for alvorlig forløp, utenom høy alder, er de som har underliggende sykdom som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. Kutt i avgiftene vil kunne bidra til mer sykdom som gjør oss enda mer sårbare. De ikke-smittsomme sykdommene gir mye lidelse for dem som rammes, for menneskene rundt, og det koster samfunnet dyrt. Dette er ikke tiden for å svekke gode folkehelsetiltak. Nå er det viktigere enn noen gang å prioritere folkehelsa.

Innlegget er undertegnet:

Pernille Huseby, generalsekretær, Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan - Bjørnar Allgot, generalsekretær, Diabetesforbundet - Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen - Frode Jahren, generalsekretær, LHL, Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke - Mina Gerhardsen, generalsekretær, Nasjonalforeningen for Folkehelsen - Tove Gundersen, generalsekretær, Rådet for psykisk helse