Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Bilde med tenksten prevent don't promote

FN-landene er enige

Slutterklæringen til Ungass-møtet er vedtatt.

Under åpningssesjonen av FN-toppmøtet om narkotikapolitikk tirsdag 19. april vedtok FNs medlemsstater enstemmig utkastet til slutterklæring «Our joint commitment to effectively addressing and countering the world drug problem».

Forberedelsene til toppmøtet har pågått i nesten tre år, og forhandlingene om slutterklæringen har vært intense de siste månedene inntil enighet ble nådd i Wien i mars.

Mål: Helse og velferd

Sluttdokumentet erkjenner det felles globale ansvaret for å håndtere verdens narkotikaproblem og peker på FNs tre narkotikakonvensjoner og FN-institusjonene som hjørnesteinene i det internasjonale samarbeidet på narkotikafeltet. Narkotikapolitikken skal også ses i sammenheng med FNs utviklingsmål om sosial og økonomisk utvikling.

Sluttdokumentet understreker at målet for narkotikapolitikken skal være helse og velferd og at politikken må være i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter. Dokumentet gjenspeiler en positiv utvikling vi har sett gjennom flere år der helse har fått betydelig større plass enn før.

Prosessen fram mot slutterklæringen er basert på konsensus. Det innebærer at dokumentet ikke går lenger enn medlemsstatene kan enes om. Likevel understrekes det at medlemsstatene har betydelig handlingsrom når det gjelder hvordan man vil gjennomføre sin narkotikapolitikk. Hvert land har mulighet for å velge løsninger tilpasset sin egen politiske og kulturelle virkelighet. Medlemsstatene kan også gå lenger enn anbefalingene og tiltakene som er beskrevet i dokumentet innenfor rammene av konvensjonene de har sluttet seg til.

Manglende fremskritt

En rekke land er likevel misfornøyd med manglende framskritt på enkelte områder. Særlig gjelder dette kampen mot bruk av dødsstraff for narkotikaforbrytelser.

Norge og en rekke andre europeiske land har gått i bresjen for avskaffelse av dødsstraff. Under EUs stemmeforklaring leste de opp en erklæring mot dødsstraff på vegne av EUs medlemsstater og en lang rekke andre likesinnede land, herunder Norge. Sveits lanserte ideen om et moratorium – en midlertidig stans – i bruk av dødsstraff som første steg på veien mot full avskaffelse.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie uttrykte på Norges vegne skuffelse over at dokumentet ikke er tydeligere på menneskerettigheter og dødsstraff og etterlyste også anerkjennelse av skadereduksjon som et element i en helhetlig progressiv narkotikapolitikk.

Høie talte også på vegne av Europarådets Pompidou-gruppe, der Norge for tiden har formannskapet. Her understreket han at narkotikapolitikken må være i samsvar med menneskerettighetene, at bruk av dødsstraff og tortur må avskaffes og at rusmisbrukere må sikres likeverdig tilgang til helsetjenester, inkludert skade- og risikoreduksjon.

Vil redusere etterspørsel

Enkelte latin-amerikanske land uttrykte skuffelse over manglende framskritt og etterlyste større fleksibilitet innenfor rammene av konvensjonene. Størst spenning var det antakelig knyttet til Mexicos president Enrique Peña Nieto, som var en av initiativtakerne til dette toppmøtet.

Peña Nieto understreket Mexicos støtte til det globale narkotikapolitiske samarbeidet og minnet om den lidelsen internasjonal narkotikakriminalitet har påført landet. Han pekte på at narkotikapolitikken er et felles ansvar og utfordret forbrukerlandene til å gjøre mer for å begrense etterspørselen. Han tok også til orde for forebygging og regulering av narkotika, i første omgang antakelig knyttet til medisinsk cannabis og høyere grenser for bruk og besittelse.

Stor bredde i tiltak

Det er bred enighet om at medlemslandene bør velger en helhetlig, sammensatt og balansert narkotikastrategi som omfatter forebygging, tidlig intervensjon, et variert behandlingstilbud, re-integrering av tidligere misbrukere og skadereduksjonstiltak. Ingen tiltak kan alene løse dette globale problemet, mange ulike tiltak må til og disse må spille sammen. Sluttdokumentet illustrerer bredden av tiltak landene kan og bør ta i bruk. For mange lands vedkommende er det langt igjen før man har en slik bred tilnærming til narkotikapolitikken. Det skorter både på politisk vilje, forståelse og ressurser.

De neste dagene vil det være en rekke rundebordsdiskusjoner omkring de sentrale temaene for Ungass-prosessen og en lang rekke mindre arrangementer i regi av medlemsstater, FN-organer og frivillige organisasjoner. Actis er involvert i ett arrangement om rehabilitering og ett om sosiale konsekvenser av cannabislegalisering. Dag Endal fra vår medlemsorganisasjon FORUT​ er valgt ut som en av seks representanter fra sivilsamfunnet til å snakke i FNs hovedforsamling torsdag.