Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Forebygging framfor reparasjon

Innspill til Senterpartiets partiprogram.

Actis støtter hovedtilnærmingen til rusproblematikk som programforslaget har, nemlig at det må settes inn større innsats for å forebygge problemer. Ikke alt kan repareres.

Behandling innen både rus og psykisk helse er vanskelig og ressurskrevende. I kapittelet «Forebygging framfor reparasjon» trekkes det fram gode tiltak på flere viktige områder, særlig er Actis glad for at Senterpartiet ønsker at kommunene styrker sin stilling som alkoholpolitiske myndighet. Samtidig som det ønskes strengere nasjonale regler for reaksjoner ved alvorlige brudd på alkoholloven.

Ikke mislykket

Actis reagerer imidlertid på virkelighetsbeskrivelsen som legges til grunn for forslagene på narkotikapolitisk område (line 42-44, side 49):

«Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk til nå ikke har nådd sine mål. Samfunnet har til nå primært valgt å se på de narkomane som kriminelle, og først og fremst møtt dem med straff. Dette har vært et feilgrep og gjort livet svært vanskelig for noen av samfunnets mest utsatte.»

Det er ingen tvil om at det fortsatt er store utfordringer i norsk ruspolitikk. Denne beskrivelsen blir likevel ikke riktig. Vi vil knytte noen kommentarer til dette.

«Norsk narkotikapolitikk (har) til nå ikke nådd sine mål»:

Norge er blant de landene i Europa med lavest narkotikabruk. Ser vi på ungdomsbruk ligger vi helt på bunnen, langt under snittet i EU. Siden årtusenskiftet er cannabisbruk blant norsk ungdom halvert. Å holde ungdomsbruken lav er en av de viktigste parameterne for ruspolitikken. Ungdoms hjerner er under utvikling og er mer sårbare for skade, derfor har det så stor betydning å hindre, utsette og begrense rusbruken.

Vi lykkes derfor med noe veldig viktig i ruspolitikken når kun 1,7 prosent av befolkningen har brukt cannabis siste måned og kun 2 prosent av våre 15-16 åringer har brukt cannabis siste måned. Tallene for annen type narkotika er enda lavere.

Professor Helge Waal om hvordan Norge lykkes i ruspolitikken.

Det betyr ikke at vi ikke har ungdom som får problemer med rus. For eksempel øker antallet ungdom som trenger helsehjelp for cannabisbruk. Men det store bildet er at vi har bedre resultater på dette enn land vi ellers sammenligner oss med.

Les om den lave ungdomsbruken her.

Ingen overdoseversting

Overdosedødsfall nevnes ikke i programutkastteksten, men det er ofte det det vises til når noen hevder at vi mislykkes med ruspolitikken, med påstander om at Norge er overdoseversting.

Det er ikke riktig. Landene rapporterer inn så ulikt at det ifølge EUs narkotikabyrå ikke går an å sammenlikne. Ser man på narkotikarelatert dødelighet, altså død knyttet til det harde livet det er å være tung rusmisbruker, er Norge på det europeiske gjennomsnittet.

Avfeier at Norge ligger på overdosetoppen.

Hvert dødsfall er uansett et for mye. Derfor er det viktig det som skjer nå med utbygging av rusomsorg og tiltak i den nasjonale overdosestrategien som er vedtatt av Stortinget.

«Samfunnet har (…) først og fremst møtt dem med straff.»

Bøter og fengsel er ingen hensiktsmessig reaksjonsform for personer med tunge rusproblemer. Derfor har helse blitt stadig viktigere, og er nå hovedsporet i møtet med mennesker med rusproblemer.

Det kanskje sterkeste beviset er snart 8000 mennesker på såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I tillegg deles det ut rene sprøyter, det spres overdosemotgift i nesesprayform og det er vedtatt et større prosjekt for å få folk over fra å injisere til å røyke heroin.

Også innenfor kriminalomsorgen har helse fått en stadig større plass. Folk kan få straffegjennomføringen i behandlingsinstitusjon (§12-soning) eller velge narkotikaprogram med domstolskontroll. Fra 1. januar ble dette en nasjonal ordning.

Ungdom som tas for bruk og besittelse møtes med ungdomskontrakt, en avtale om rusfrihet og helseoppfølging.

Vi har fortsatt store utfordringer i ruspolitikken. Særlig svikter det i ettervern og oppfølging. Men det skjer også en stor utbygging av rusomsorgen og det tas viktige skritt for at folk skal møtes med reaksjoner og tiltak som faktisk kan hjelpe.

Endringsforslag linje 32-34, side 49:

«Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk har lykkes på viktige områder som forebygging av ungdomsbruk og med stadig mer helsehjelp for tunge brukere. Samtidig er det fortsatt flere utfordringer som må løses. Senterpartiet vil jobbe for økt bruk av reaksjoner som har til hensikt å hjelpe mennesker ut av begynnende narkotikaproblemer og reaksjoner som gir tyngre brukere mer oppfølging og helsehjelp, som straffegjennomføringen i behandlingsinstitusjon (§12-soning) og narkotikaprogram med domstolskontroll.

Dissens linje 43-52, side 39:

Actis støtter ikke dissensen.

Bøter ikke hensiktsmessig

Forslagsstillerne tar til orde for en modell inspirert av Portugal, der bruk og besittelse av narkotika er avkriminalisert, det vil si at ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler inntil ti brukerdoser er overført fra justissektoren til helsetjenesten.

Forslaget ser ut til å være begrunnet med et ønske om at tunge rusmisbrukere skal få helsehjelp, og at bøter og eventuell bøtesoning ikke har noen positiv effekt for denne gruppen, snarere det motsatte. Actis er enig i denne tankegangen.

Vi mener også at tunge rusmisbrukere bør følges tettere opp for å motivere til behandling. Det handler først og fremst om å bygge ut behandlingskapasiteten videre og gi politisk signal om praksisendring. Men dette kan gjøres innenfor dagens lovgivning, der det er et raust rom både for påtaleunnlatelse med vilkår og helseoppfølging, uten å opprette et helt nytt landsdekkende nemndsystem.

Mister mulighet til å hjelpe

Vi er først og fremst bekymret for at forslaget vil innebære at man mister muligheten til å gripe inn overfor unge mennesker som er i ferd med å utvikle et rusproblem. Dersom man overfører alt ansvar for oppfølging fra justissektor til helsesektor, innebærer det at all oppfølging er helt frivillig, fordi helsehjelp per definisjon er et frivillighetsbasert tilbud.

Med full overføring til helse mister man hjemlene som trengs for at politiet skal kunne gripe inn overfor ungdom i en tidlig problemutviklingsfase. Både bekymringssamtaler, som politiet i dag gjennomfører tusenvis av hvert år, og ungdomskontrakter, som i det øvrige programforslaget trekkes fram som en reaksjonsform man ønsker økt bruk av, er hjemlet i justissektoren, som alternative reaksjoner med påtaleunnlatelse.

Ungdom som følger vilkårene i sin ruskontrakt, får heller ikke i dag anmerkning på rullebladet.

Dersom man overfører oppfølging til helsesektoren, vil ungdom som blir tatt for bruk og besittelse av narkotika fritt kunne velge bort ungdomskontrakt eller andre tiltak som kan bidra til å stoppe et begynnende rusproblem.  Det er viktig ikke å ta bort all mulighet for tidlig inngripen og tidlig innsats i tilfeller der ungdommen der og da ikke ønsker slik oppfølging.