Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Utvalget som har sett på heroinassistert behandling i Norge.
Fra venstre: Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister, Venstre, Thomas Clausen, senterleder, Seraf, Ronny Bjørnestad, daglig leder, ProLARNett, Arild Knutsen, leder, FHN, Bent Høie, helseminister, Høyre. Foto: UiO

Forslag til heroinassistert behandling klart

I dag ble forslaget til hvordan heroinassistert behandling (HAB) kan gjennomføres i Norge presentert. Stikkord er rehabilitering og forskning.

Senter for avhengighetsforskning (Seraf) har på oppdrag fra Helsedirektoratet utformet forslaget. Det foreslås å gjennomføre et femårig prøveprosjekt, der HAB legges inn under Legemiddelassistert behandling (LAR).

Forslaget legger opp til injisering av medisin, i tillegg til korttidsvirkende heroin i tablettform. Når HAB foreslås som del av LAR, er det fordi det legges opp til at behandlingen skal legge vekt på rehabilitering og bedring av livssituasjonen til pasientene. Blant annet anbefales det at psykologer er del av ansattgruppa på klinikkene.

Krevende behandlingsform

Å åpne for injisering av opioider er en krevende behandlingsform, både for pasienter, men også for helsetjenesten. Det er behov for høy medisinsk kompetanse blant de ansatte, for å unngå potensielt dødelige overdoser, og det stilles krav til trygge og gode lokaler for både pasienter og ansatte.

I tillegg er det krevende for pasienter å møte til bestemte tidspunkter to ganger om dagen for administrering av medisin. Klinikkene bør være åpne ti timer om dagen, hver eneste dag, hele året.

Denne rapporten slår fast, i likhet med eksisterende kunnskapsgrunnlag, at HAB er en dyr behandlingsform. Seraf anslår at prøveprosjektet vil komme på 500 millioner. Kostnadene vil komme hovedsakelig i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), men det vil også kunne bli en økning i kostnader for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Trenger mer kunnskap

Seraf foreslår at det settes av 50 millioner av prosjektkostnadene til evaluering og følgeforskning. Etter fire år skal det foreligge en forskningsbasert evaluering som danner grunnlag for å beslutte om prosjektet bør avvikles eller videreføres.

I tillegg bør blant annet effekten av behandlingen forskes på, hvilke pasienter som har mest nytte av den og hvordan tilstrømningen til andre behandlingsformer påvirkes av HAB undersøkes.

Thomas Clausen fra Seraf oppfordret politikerne til å ikke kutte i behandlingskvaliteten eller i forskningen når saken skal til politisk behandling.

- Det er viktig at vi unngår en situasjon som i Danmark, der man etter åtte-ti år med denne behandlingsformen ikke vet nok om effekten, sa Clausen ved fremleggelsen.

Helseminister Bent Høie sa at målet med prøveprosjektet er å gi pasientene bedre livskvalitet og at prosjektet skal bidra til det internasjonale kunnskapsgrunnlaget om HAB.

300 personer

Seraf anslår at det vil være rundt 300 personer som er aktuelle for å delta i prøveprosjektet, 150-200 i Oslo og 50-100 i Bergen. Målgruppen er personer som er vanskelig å behandle, og som er eller tidligere har vært i LAR. Gravide eller ammende vil ikke kunne delta.

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Oslo og Bergen kommune, helseforetakene ved LAR-tiltakene i Oslo og Bergen og brukerorganisasjonene Foreningen for Human Narkotikapolitikk og proLARNett.

Les hele rapporten her.
Se pressekonferansen fra fremleggelsen av rapporten.