Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Unge gutter som spiller fotball
Organiserte fritidsaktiviteter, som idrett, er et godt forebyggende tiltak for barn og unge. Foto: Shutterstock

Fritidsaktiviteter er god rusforebygging

Unge som har det bra og har noe å drive med, ruser seg mindre. Derfor trenger vi lokalpolitikere som vil satse på fritidsaktiviteter til barn og ungdom.

Aktivitet og foreldreengasjement reduserer sjansen for å ty til festing og rus. Å ikke ha noe å gjøre, øker risikoen.

Lokalpolitikere som bygger fritidsklubber, idrettsanlegg og kulturtilbud til barn og unge bidrar til å skape gode lokalsamfunn og til å forebygge ungdoms rusbruk.

Les også: Slik rustester du dine lokalpolitikere.

Idretten er den viktigste fellesarenaen utenom skolen. Nesten alle barn og unge i Norge – 93 prosent – er innom idretten i løpet av oppveksten. Dette gir et enormt forebyggingspotensial. Dessverre begrenses det av anleggskapasitet og priser som kan ekskludere.

Kan tilby gratis leie

Kommunepolitikere kan bidra til å senke terskelen for å delta på fritidsaktiviteter ved å ikke ta leie fra frivillige lag og foreninger som bruker kommunale idrettshaller til aktiviteter, eller når den lokale skolen skal brukes til overnatting i forbindelse med turneringer.

Det vil redusere frivillighetens utgifter, som igjen vil gjøre fritidsaktiviteter billigere for barn og unge.

Mange norske kommuner gjør mye bra allerede. For eksempel har Eide kommune innført gratis leie av Eidehallen for å styrke fritidstilbudet til innbyggerne.

Vil du lese mer om lokal ruspolitikk? Last ned gratis hefte her!

Fritidskort til unge

Islandske forskerne har undersøkt hva som skiller ungdom med høy rusbruk fra de med lav rusbruk. Deltakelse i organiserte aktiviteter, særlig sport, tre til fire ganger i uka, godt foreldresamarbeid, tid tilbragt med foreldre og å føle seg sett og ivaretatt på skolen er faktorer forebygger bruk av rusmidler blant ungdom.

Islandske politikere bevilger årlig mange penger til kultur- og idrettstilbud til barn og unge. I tillegg fyller staten rundt 3500 kroner i året på et fritidskort til barn mellom 6 og 18 år som bor i Reykjavik.

Foreldre kan bruke kortet som betaling for over hundre forskjellige typer fritidsaktiviteter. Åpne idrettsanlegg og fritidstilbud som alle har råd til, er viktige forklaringer på den islandske suksessen.

Inspirert av Island

Inspirert av forebyggingssuksessen Island har regjeringen i Granavolden-plattformen sagt at den ønsker å innføre en nasjonal ordning med fritidskort for barn mellom seks og 18 år.

Regjeringen har sagt at fritidskortet skal være et spleiselag mellom stat og kommune. Dette er et godt tiltak. Høye kostnader gjør at mange barn og unge ikke kan være med i den lokale fotballklubben, dra på svømmehallen eller benytte seg av kulturtilbud.

Mange kommuner har i dag ordninger som tilsvarer fritidskortordningen, men de fleste er forbeholdt lavinntektsfamilier. Det kan i seg selv være et hinder for å benytte seg av ordningen.

En god barndom 

For 16-åringen som skal be kjæresten på kino, er det ikke spesielt gøy å måtte trekke opp et kommunalt spesialkort for å betale for billettene. Derfor er det viktig at slike ordninger er for alle. Det kan bidra til å forebygge utenforskap og rusproblemer.

Den beste forebyggingen handler ikke om rus, men om å skape gode oppvekstsvilkår, og å legge til rette for en god barndoms- og ungdomstid. Her har lokalpolitikere store muligheter.

Actis mener:

  • Kommunene skal tilrettelegge for attraktive, varierte og tilgjengelige rusfrie fritidstilbud for ungdomsbefolkningen. Dette er en investering i inkludering, utjevning og for å hindre rekruttering til rusmiljøer.
  • Ordningen med et nasjonalt fritidskort må få tilstrekkelige midler til at barn kan delta på minst én organisert fritidsaktivitet.
  • Fritidskortet må være en universell ordning og tilbys til alle unge uavhengig av økonomiske hensyn.