Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum, Audun Lysbakken
Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken er enige om mye, men ikke alt i ruspolitikken. Fotomontasje: Actis

Hvor går veien videre?

De rødgrønne partiene fikk flertall i stortingsvalget mandag. Men hvem ender i regjering, og hva vil valgresultatet ha å si for den videre retningen på ruspolitikken?

Arbeiderpartiet ble største parti med 26,3 prosent. Sammen med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne utgjør rødgrønn blokk til sammen 100 mandater, noe som er godt over de 85 mandater som er nødvendig for flertall i Stortinget.

Nå ligger spenningen i hvem Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre får med seg inn i regjering. Det er nemlig noen ruspolitiske uenigheter blant de potensielle regjeringspartnerne.

Enighet om alkohol

Støres foretrukne regjeringspartnere er Sp og SV. I alkoholpolitikken har de tre partiene mange sammenfallende standpunkt. Generelt kan man si at de er enige om en restriktiv alkoholpolitikk, der man setter hensynet til folks helse fremfor næringshensyn.

Mer spesifikt er de enige om  en rekke konkrete punkter i ruspolitikken:

  • Styrke det rusforebyggende arbeidet.
  • Ikke selge sterkøl og alkohol over 4,7 % i dagligvarebutikker.
  • Videreføre nasjonale begrensninger på skjenketid.
  • Opprettholde dagens salgstider på alkohol.
  • Redusere taxfree-kvoten
  • Jobbe for flere alkoholfrie arenaer.
  • Merke alkoholemballasje med næringsinnhold og helseadvarsler.
  • Gjennomføre en forbyggings- og behandlingsreform, som styrker rusforebyggingen og gir bedre behandling og ettervern.
  • Sørge for at alle norske fengsler har rusmestringsenheter.
  • Sikre krisesentertilbud for kvinner i aktiv rus.
  • Opprettholde forbudet mot narkotika.
  • Møte personer med rusavhengighet med helsehjelp, ikke straff.

Avkriminalisering et stridspunkt

Både Ap, Sp og SV vil styrke behandlingskapasiteten innen rus og psykisk helse. Ap og Sp har også tatt til orde for en egen forebyggings- og behandlingsreform.

Det er også bred enighet om at ettervernet må styrkes. Tilbud om bolig, nettverk, skole, jobb og annet må på plass før pasienten skrives ut fra behandling eller soning.

Den største uenigheten mellom de tre partiene ligger i avkriminalisering. SV støttet den nåværende regjeringens forslag til rusreform, som innebærer en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker en differensiert modell, der bruk og besittelse av narkotika til eget bruk er fritatt straff for rusavhengige, men ikke for unge eller rekreasjonsbrukere. Partiene stemte derfor nei til rusreformen da den ble behandlet i Stortinget.

Både Ap og Sp ønsker å utvide bruken av alternative reaksjoner for dem som blir tatt for bruk og besittelse av narkotika. Dette kan for eksempel være soning i rusinstitusjon for rusavhengige som begår kriminalitet, og ruskontrakter med individuelt tilrettelagt oppfølging for unge.  

Vedtak må følges opp 

I forbindelse med behandlingen av rusreformen, vedtok Stortinget at:

  • Man ikke skal risikere anmeldelse for rusbruk dersom man bistår noen i en nødsituasjon.
  • Anmerkninger på rullebladet som skyldes bruk og besittelse skal slettes etter tre år.

Ap og SV stemte for begge punktene, Sp kun for det første.

Ap, Sp, SV og FrP ba også om en gjennomgang av praksis med tap av førerkort i tilfeller der det ikke er noen sammenheng mellom personens bruk av rusmidler og bilkjøring.

Det er grunn til å forvente at en ny rødgrønn regjering vil følge opp disse vedtakene og at de vil fremme nødvendige forslag til lovendringer i Stortinget .

Så gjenstår det å se hvilke partier Jonas Gahr Støre velger å ta med inn i regjering. Forhandlingene blir uten tvil spennende, både om ruspolitikk og andre temaer. En ny regjering ventes å være klar i midten av oktober.