Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Bent Høie
Helseminister Bent Høie fikk ikke flertall for regjeringens forslag til rusreform i helse- og omsorgskomiteen. Foto: Borgos foto/Høyre

Ikke flertall for avkriminalisering 

Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen om rusreformen er klar. Den viser at det ikke er flertall for en generell avkriminalisering. Samtidig er det gjort flere positive vedtak som vil forbedre situasjonen for mange som sliter med rus. 

Regjeringen fikk ikke flertall for sitt forslag til rusreform. Blant innvendingene fra flertallet i komiteen var bekymring for signaleffekten av en avkriminalisering og konsekvensene en slik reform vil ha for narkotikabruken blant ungdom.  

- Regjeringens forslag til rusreform var ikke helhetlig nok og manglet konkrete grep på forebyggings- og tidlig intervensjonssiden. I likhet med tunge fagmiljøer og mange av dem som jobber med ungdom i dag, var vi bekymret for hvordan den avkriminaliseringsmodellen som var foreslått, ville slå ut. Vi konstaterer at flertallet også delte denne bekymringen. Stortinget har gjort viktige vedtak i denne saken, og vi ser fram til at det blir satt ut i praksis, sier Pernille Huseby, generalsekretær i Actis.  

Barmhjertig samaritan-lov

Innstillingen fra komiteen viser at det er flertall for blant annet at anmerkninger på rullebladet for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal slettes etter tre år. Slettingen forutsetter at det ikke er registrert flere straffbare forhold i denne perioden. 

Flertallet ønsker i tillegg en såkalt «barmhjertig samaritan»-lov, som innebærer at politiet ikke skal straffeforfølge mulige mindre narkotikalovbrudd i saker der personer yter assistanse eller tilkaller hjelp i akutte nødssituasjoner. 

- Vi er glade for at feiltrinn i ungdomstiden ikke skal ha konsekvenser over lang tid. Folk skal også være trygge på at de kan tilkalle helsehjelp uten å risikere anmeldelse for bruk og besittelse. Sletting av rullebladet og en god samaritan-lov er derfor gode grep som vi støtter, sier Huseby. 

Stortinget ber også regjeringen sørge for at samfunnets reaksjoner i forbindelse med rusbruk er «forholdsmessige og kan knyttes til selve bruken». Dette kan få konsekvenser for praksisen med å frata rusbrukere førerkortet når det ikke er noen sammenheng mellom rusbruken og bilkjøring. 

Flertall for kommunal rusenhet

Regjeringens forslag om å opprette en rådgivende enhet i kommunene som skal sikre god oppfølging av mennesker med rusproblematikk, har fått flertall. Oppgavene i enheten vil være å sikre bedre samordning av rustjenestene i kommunen og jobbe mer aktivt med rusforebygging. Regjeringen foreslo en lignende enhet, som skulle informere om konsekvenser av rusmiddelbruk og motivere for helseoppfølging.

Departementet får oppgaven med å gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger i slike saker. 

- Actis er glad for at det er flertall for en ytterligere styrking av tilbudet for mennesker som sliter med rus og at kommunenes forebyggende arbeid styrkes, blant annet ved å tydeliggjøre kommunenes ansvar gjennom å opprette en egen rusenhet, sier generalsekretæren. 

Krisesenter for rusavhengige

Ap og Sp har ikke lyktes i å få resten av komiteen med på forslaget om å sikre en delvis avkriminalisering for tunge rusavhengige når det gjelder bruk og besittelse av mindre brukerdoser. Men også innstillingen i forslaget om en forebyggings- og behandlingsreform, som ble fremmet av Sp tidligere i vår, har en rekke gode vedtakspunkter: 

  • Stortinget ber regjeringen sikre at barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) får rusfaglig kompetanse. 
  • Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at det etter avrusning normalt ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling. 
  • Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet. 
  • Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Naltrekson. 
  • Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser. 
  • Stortinget ber regjeringen sikre at også personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendig tilbud. 

Det siste punktet her er noe Actis har jobbet for å få på plass i lengre tid, og vi er svært tilfredse med at det nå er et flertall for dette. 

- Mange i rusmiljøet, og særlig kvinner, har en brutal hverdag der vold er normalisert. De ber ikke om hjelp før det står om livet. Disse kvinnene har blitt sviktet av samfunnet over lang tid. Derfor håper vi at politikerne vil prioritere å få på plass slike krisesentertilbud umiddelbart, sier Huseby.  

Forlagene ble vedtatt i Stortinget 3. juni.