Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Far og sønn ser på hverandre
Barn trenger trygge edru voksne rundt seg, som viser at livets opp- og nedturer håndteres godt uten alkohol eller andre rusmidler. Foto: Shutterstock

- Jeg oppfattet ikke alkoholen som et problem

Det var da ett av barna til Bjørnar våknet på kvelden, han plutselig merket at han ikke hadde helt kontroll. 

Innlegg av Bjørnar Grønhaug, IOGT

Jeg lærte å bestille øl på spansk av faren min da jeg var ti år. Både han, de andre gjestene og bartenderne i baren på Alcudia syns det var gøy med en liten gutt som holdt opp en finger og sa «una cerveza por favor». Jeg syns det var spennende den første gangen, men utover kvelden var det ikke noe gøy lenger.

Selv om jeg fikk drikke så mye Fanta jeg ville. Alle var hyggelige og jeg opplevde ikke noe spesielt traumatiserende, men alle de voksne var lissom bare veldig rare. Og pappa gikk veldig rart når vi skulle hjem til hotellet etterpå.

Påvirkning skjer hjemme

En ting jeg har lært den siste tiden, og som bekymrer meg, er at så mange tror at barn trenger å se voksne drikke alkohol på en god måte for å få et bra forhold til alkohol senere i livet. Det er helt feil. Barn trenger trygge edru voksne rundt seg, som viser at livets opp- og nedturer håndteres godt uten alkohol eller andre rusmidler.

At det drikkes alkohol «på en god måte» hjemme gjør ikke at ungdom velger å kose seg med vin til mat istedenfor å drikke seg fulle. Jeg har aldri spurt pappa, men jeg tror nok han syns det han gjorde var helt innafor og et greit alkoholforbruk. Og derfor greit at jeg så det. Det syns tydeligvis alle andre også, siden ingen sa ifra til hverken han eller meg.

Bjørnar Grønhaug

Bjørnar Grønhaug oppfattet ikke alkoholen som et problem før han skulle løfte et av barna som hadde våknet utpå kvelden. Foto: Ivar Ruud Eide, Naturfoto

Jeg bruke det jeg hadde lært

Jeg begynte å drikke alkohol selv som 13-åring, sammen med en liten gjeng andre. Vi hørte på musikk, skravla og fant på mye tull. Alt var lissom ekstra gøy i fylla. Da jeg var blitt 16 år var de fleste andre rundt meg begynt å drikke alkohol og mitt eget alkoholforbruk ble mer normalisert. Jeg gikk på større fester med mange andre og selv de streiteste folka var med.

Som 18-åring og videre opp i 20-åra drakk jeg meg full i helgene, men ikke verre enn at jeg hadde et snev av kontroll. Bare litt slåssing en gang iblant, sjekke opp tilfeldige damer, søle kebab utover hele meg på nattbussen hjem og sånne ting som «alle andre» gjør.

Oppdages sent

Så mange som 90 000 barn - nesten hvert tiende barn - lever med minst en forelder som misbruker alkohol. Det tar gjerne 10-12 år før et alkoholproblem oppdages eller innrømmes og i den tiden vokser barna opp uten hjelp fra andre voksne. Som samfunn har vi et ansvar for at alle barn og ungdom skal skjermes for alkoholbruk og beruselse og føle seg trygge både hjemme og ute, i tillegg til å forebygge at de får rusproblemer senere i livet.

Som «alle andre» ble jeg etter hvert voksen og fikk barn selv. Da oppdaget jeg at jeg var i ferd med å få et problematisk drikkemønster. For om jeg fikk jeg en flaske med vin foran meg på bordet drakk jeg gjerne opp den flaska, selv om jeg var sammen med barna.

På fredagene og i helgen drakk jeg gjerne en øl mens jeg lagde mat, en til mens vi spiste, en mens vi ser på TV etter maten og kanskje en til etter at barna har lagt seg. Jeg oppfattet ikke dette som noe problem, før jeg en dag skulle løfte et av barna som hadde våknet utpå kvelden og merket at jeg egentlig ikke hadde kontroll.

Vi påvirker hverandre

Nå har jeg ikke drukket alkohol på over åtte måneder og trives bedre med meg selv. Som far vil jeg være en som er edru, trygg og forutsigbar og har full kontroll (så langt det lar seg gjøre) til enhver tid. Det bidrar samtidig til at andre også drikker mindre.

For vi er jo tross alt flokkdyr. Om jeg drikker en øl sammen med barna vil kanskje naboen syns det er greit å drikke to, mens naboen hans igjen kanskje syns det er greit med tre. Og sånn fortsetter det. For hver enkelt som drikker med barna, vil flere synes det er greit og akseptabel mengde vil stadig øke.

Og motsatt. For hver enkelt som ikke drikker alkohol i nærheten av barna, vil stadig færre syns det er greit. Det har jeg merket på folk rundt meg allerede nå i de åtte månedene jeg har vært avholds selv.

Veldig synd for barna 

Verdens helseorganisasjon har tre klare råd når det gjelder alkoholpolitikk. Vi må regulere pris, tilgjengelighet og markedsføring. Slippes det opp på dette, vil flere drikke mer og det vil igjen gå utover den uskyldige tredjepart, nemlig de 90 000 barna som lever med voksne med et alkoholproblem.

Dette innlegget var først på trykk i Nettavisen 4. september 2021