Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Actis, Rio og Retretten etterlyser større satsing på oppfølging og ettervern etter soning.
Actis, Rio og Retretten etterlyser større satsing på oppfølging i og etter soning i statsbudsjettet for 2018. Foto: Shutterstock

For lite satsing på hjelp til rusavhengige i fengsel

Regjeringen vil ikke etablere noen nye rusmestringsenheter, til tross for et stort, udekket behov. 

I statsbudsjettet for 2018 viser regjeringen liten vilje til å fortsette satsingen på rusomsorg under og etter soning. Det er ikke bevilget penger til nye rusmestrings- eller stifinnerenheter, eller gitt økte midler til fengselshelsetjenesten.   

– Dette er for svakt, mener Actis, Rio - Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, og Retretten.

En stor andel av de som soner i norske fengsel har en rusavhengighet. Levekårsundersøkelsen i regi av Seraf (Rapport 2/2016) viser at 65 prosent av de innsatte har erfaring med narkotika

Les vår oppsummering av statsbudsjettet.

Halvparten av de innsatte som deltok i undersøkelsen, har hatt daglig bruk av narkotika eller medikamenter i halvåret før soning, mens 35 prosent oppgir å ha brukt narkotika mens de har sittet inne.

- Skuffende

Det finnes 43 fengsler i Norge (flere av dem med flere geografisk delte avdelinger), men bare 13 av dem har rusmestringsenhet, det vil si en forsterket enhet innenfor et fengsel.

Les også: Etterlyser øremerkede ruspenger.

Rusmestringsenheten fungerer som en egen avdeling og er spesielt tilrettelagt for innsatte med rusproblemer.

- I forslag til statsbudsjett for 2018 skryter regjeringen av tidligere bevilgningsøkninger i det rusforebyggende arbeidet i fengslene, men etablerer ikke noen nye rusmestringsenheter. Dette er svært skuffende når vi vet hvor stort behovet er, og særlig når vi vet at tiden rett etter løslatelse også er en periode hvor det er særlig høy risiko for overdose. Vi hadde ventet at regjeringen ville handle ut fra den nye kunnskapen, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

- Trenger handling

Løslatelse fra fengsel er i dag en av de farligste «glippsonene». Actis, Rio og Retretten har derfor i fellesskap kjempet for et bedre tilbud til innsatte som løslates.

- Hver eneste løslatelse i hele Norge må tilrettelegges og følges opp bedre, både før, under og etter soning. Skal vi greie å gjøre noe av betydning med den berømte "glippsonen", så må politikerne handle og ikke bare prate, sier Michel Mateos fra Stiftelsen Retretten, som er et brukerstyrt tiltak for rusavhengige.

Stor fare for overdoser

Ferske tall fra et forskningsprosjekt ved Seraf viser at de første dagene og den første uken etter løslatelse er en særlig risikoperiode for overdoser og overdosedødsfall, der overdoser utgjør hele 85 prosent av dødsfallene som skjer innen én uke etter endt soning.

- Regjeringen gjør for lite opp mot en gruppe som vi vet er svært sårbar. Vi håper derfor at Stortinget vil rette opp disse manglene i budsjettbehandlingen, sier Kenneth Arctander Johansen i Rio – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon.