Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Analyser av avløpsvann viser bruken av narkotika blant innbyggerne.
Bruken av sentralstimulerende stoffer i Oslo ser ut til å være lavere i 2017 enn 2016. Foto: Shutterstock

Ny analyse av avløpsvann

Bruken av sentralstimulerende stoffer i Europa er relativt stabil, men det er indikasjoner på økende bruk av kokain. 

Det viser en fersk analyse av avløpsvann fra 56 europeiske byer i 19 land.

Det er EMCDDA, EU narkotikaovervåkingsbyrå, som står bak rapporten.

Geografiske forskjeller

Rapporten viser at det er geografiske variasjoner i bruksmønsteret. I Sør- og Vest-Europa er kokain det mest brukte sentralstimulerende stoffet. I Nord- og Øst-Europa dominerer amfetamin/metamfetamin.

Mens metamfetamin tidligere var begrenset til Sentral-Europa, har stoffet spredd seg og kapret markedsandeler fra amfetamin i land som Finland, Norge og Tyskland. Det er imidlertid lite brukt i andre deler av Europa.

De største konsentrasjonene av MDMA (ecstasy) blir påvist i Belgia, Tyskland og Nederland.

Kokain og MDMA er mest utbredt i storbyene, mens det ikke er noen forskjeller mellom byene når det gjelder amfetamin/metamfetamin.

Variasjoner fra dag til dag

Avløpsprøvene tas gjennom en hel uke, og analysene kan derfor avdekke forskjeller mellom ukedagene. I de fleste byene øker kokain- og MDMA-bruken i helgene, mens amfetaminbruken er mer jevnt fordelt gjennom uka.

Siden avløpsprøvene tas en bestemt uke i løpet av året, kan resultatene også være påvirket av spesielle hendelser, slik som festivaler, russefeiring, høytider eller liknende.

Bruken av kokain øker

I et flertall av byene med tidsseriedata finner man en økning i kokainbruken fra 2015 til 2017. MDMA-bruken økte fra 2011 til 2016, men trenden ser ut til å ha stabilisert seg i 2017.

Det var ingen vesentlige endringer i bruken av amfetamin/metamfetamin fra 2011 og fram til 2017.

Utviklingen i Norge

Oslo er den eneste byen i Norge som deltar i undersøkelsen. Funnene i Oslo kan derfor ikke uten videre generaliseres til hele landet.

Dataene fra Oslo tyder på at bruken av sentralstimulerende stoffer er lavere i 2017 enn 2016.

Kokainbruken i Oslo er relativt lav og ser ut til å ha gått noe ned de siste årene. Oslo ligger i det nederste sjiktet blant byene som deltar, med en konsentrasjon av biomarkører som er en tidel av byene som troner øverst, Barcelona og Zürich.

Tidligere studier har derimot påvist at Oslo har relativt høy bruk av amfetamin/metamfetamin. Bruken er fortsatt høy i en europeisk sammenheng, men ser ut til å ha gått noe ned i 2017.

Oslo lå på en 19. plass i amfetaminbruk blant byene i undersøkelsen i fjor. I 2015 hadde Oslo det høyeste nivået av metamfetamin i undersøkelsen. I 2017 var Oslo på en åttendeplass.

Bruk varierer med tilbud

Bruken av metamfetamin er imidlertid lav i de fleste deler av Europa, og i hovedsak konsentrert i Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Norge, og Finland.

Det kan se ut som om bruken av sentralstimulerende stoffer i Norge veksler mellom amfetamin og metamfetamin avhengig av hva som tilbys på markedet.

MDMA-bruken i Oslo har økt siden den første studien i 2011, men resultatene i 2017 tyder på en stabilisering. Funnene i Oslo varierer betydelig fra år til år. Dette kan skyldes variasjoner i bruken, men det kan også ha metodiske årsaker.

Svakheter ved undersøkelsen

Avløpsvannanalysene kan si noe om mengden av stoff som brukes i et geografisk område, men kan ikke si noe om hvor mange som bruker stoffet og hvor mye de bruker, hvordan stoffene inntas eller hvor rene stoffene er. Det er også noe usikkerhet rundt hvordan biomarkørene oppfører seg i avløpsvannet og hvor mange mennesker som faktisk befinner seg innenfor et nedslagsområde.

Studier av avløpsvann kan likevel være et nyttig supplement til andre datakilder, slik som spørreundersøkelser, undersøkelser i trafikken, beslagstall, behandlingsdata og så videre. En rekke studier finner stort samsvar mellom avløpsvannanalyser og mer tradisjonelle indikatorer, men også noen avvik.

EMCDDA konkluderer med at studier av avløpsvann kan forutsi resultatene av spørreundersøkelser og gi en tidlig pekepinn på utviklingen i bruk.