Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ny bok: Rus og avhengighet

To sentrale rusforskere, Jørg Mørland og Helge Waal, lanserte 29. november boken «Rus og avhengighet». For å forebygge problemer med rus trengs tiltak på befolkningsnivå, er en av konklusjonene i boken.

Mørland og Waal belyser rusmiddelproblematikk fra mange kunnskapsområder. «Rus og avhengighet» inkluderer en grundig oversikt over alle rusmidler og hvordan de virker på hjernen og kroppen, og tar for seg hvordan rus, rusmidler og rusproblemer skal forstås og behandles.

Forebyggingsforskning

En vanlig misforståelse er at de med et problematisk bruk av et rusmiddel alltid vil skaffe seg rusmiddelet uansett, og at tiltak på befolkningsnivå dermed plager gjennomsnittsborgeren uten at det hjelper problembrukeren. Tallrike undersøkelser viser at dette ganske enkelt er feil, skriver Mørland og Waal. Når prisene øker og/eller tilgangen reduseres, er det storbrukeren som reduserer bruken mest.

Forebygging bør sikte minst like mye mot å redusere totalkonsumet, som å redusere bruken i mindre risikogrupper og bruken blant enkeltindivider med særlig høy og skadelig bruk. Selv om det for den enkelte vil ha stor betydning å redusere skadelig forbruk, er konklusjonen klar: Det er særlig viktig å redusere det gjennomsnittlige konsumet i en befolkning.

Narkotikapolitikk

Rusmiddelproblemene i Norge er mindre enn i de fleste andre land, og man kan derfor hevde at den grunnleggende restriktive rusmiddelpolitikken har et solid grunnlag, ifølge Mørland og Waal. En overordnet konklusjon fra forskningen er at hovedpilaren i en fornuftig politikk bør være tilbudsregulerende tiltak.

Samtidig skriver forskerne på at man kan hevde at kriminalisering med bruk av straff og fengsel har sterke negative effekter, og dessuten lett kan forbruke ressurser som kan anvendes bedre.  Forfatterne understreker at de negative konsekvensene av forbud og andre regulereringer må veies opp mot de positive konsekvensene, og at dette er en pågående diskusjon som følger samfunnsutviklingen.

Økende skepsis mot høye strafferammer og fengsling preger i dag utviklingen i Norge. Strafferammene er vesentlige senket, og bruken av tiltak etter sivil lovgivning har økt. Noen ønsker imidlertid å gå lenger og oppheve forbudene generelt. Mørland og Waal peker på at to større internasjonale kunnskapsoppsummeringer (Babor m.fl. 2003 og 2010) viser at det er grunn til å advare mot legalisering i betydning av å vurdere rusmidlene som alminnelige handelsvarer. Det finnes knapt noe eksempel på at slike tiltak ikke medfører økt tilgjengelighet og dermed økt bruk, hevder Mørland og Waal.