Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Velkommen til konferanse om alkoholpolitikk
OECD anslår at en helhetlig alkoholpolitikk ville spare 4,6 millioner liv og 28 milliarder dollar årlig i helseutgifter i de 48 landene som er med i beregningen. Foto: Shutterstock

OECD: Kan spare milliarder i helseutgifter

En helhetlig alkoholpolitikk vil spare millioner av liv og milliarder i årlige helsekostnader, ifølge OECD. De har regnet på hvilke økonomiske konsekvenser et høyt alkoholforbruk har for samfunnet.

Risikabelt alkoholforbruk har betydelige samfunnsmessige konsekvenser, skriver OECD i rapporten “Preventing harmful alcohol use”. Alkoholskader kan forebygges med effektiv politikk. Selv om kunnskapen om effektive tiltak er tilgjengelig, har de fleste land stort forbedringspotensial i det forebyggende arbeidet. 

Lever ett år kortere

Ifølge OECDs modeller vil risikabel alkoholbruk forkorte forventet levealder i de 52 landene som er med i studien med nesten ett år i perioden 2020-2050. I snitt bruker landene 2,4 prosent av helseutgiftene på alkoholrelaterte lidelser.  

OECD definerer risikodrikking som alt over én alkoholenhet om dagen for kvinner og én og en halv alkoholenheter for menn. 
 
Alkoholbruk har også negativ innvirkning på produktivitet og yrkesdeltakelse. OECDs simuleringer viser at risikokonsum reduserer deltakelse i arbeidslivet tilsvarende 33 millioner fulltidsansatte i OECD-landene fram til 2050. Dette tilsvarer 0,62 prosent av arbeidsstyrken. 

Videre beregner OECD at konsekvensene av alkohol på helse og arbeidsliv reduserer Brutto Nasjonal Produkt (BNP) med 1,6 prosent i de neste 30 årene. Det tilsvarer en årlig ekstraskatt på litt over 2000 kroner (232 dollar) per person. 

En pakke av tiltak 

Alkoholrelaterte skader kan forebygges. Størst effekt får det dersom landene innfører en helhetlig politikk som omfatter en kombinasjon av effektive tiltak. OECD trekker særlig fram prispolitikk som begrenser tilgangen på billig alkohol, tilgjengelighetsbegrensninger, restriksjoner på markedsføring, tiltak for å redusere ruspåvirket kjøring og rådgivning i primærhelsetjenesten.

Mange land ville tjene på å stramme inn politikken ytterligere på disse områdene, ifølge OECD. 

En slik helhetlig alkoholpolitikk ville spare 4,6 millioner liv og 28 milliarder dollar årlig i helseutgifter i de 48 landene som er med i beregningen. 

Stabilt forbruk, men store forskjeller 

Det samlede alkoholforbruket (registrert og uregistrert) i OECD-området har ligget stabilt på rundt ti liter ren alkohol per innbygger det siste tiåret. Gjennomsnittet skjuler imidlertid ulike trender i ulike land. I Norge er alkoholkonsumet rundt 7,4 liter ren alkohol per innbygger, ifølge rapporten. 

Gjennomsnittstallene tildekker også den skjeve fordelingen av alkoholkonsumet innad i landene. Storkonsumenter utgjør mellom 4 og 14 prosent av befolkningen, men står for mellom en tredel og halvparten av alkoholforbruket. 

Rundt 30 prosent av befolkningen i OECD-området drikker seg beruset minst én gang i måneden. Norge ligger omtrent på OECD-gjennomsnittet med 32 prosent. 

Unge har fortsatt høy sannsynlighet for å drikke seg beruset, men det har vært en nedgang i beruselsesdrikking blant unge de siste ti årene. 20 prosent av 15-åringene i OECD-landene oppgir at de har vært beruset, mot 15 prosent i Norge. 

Rapporten viser at unge som drikker seg beruset, har høyere sannsynlighet for å være misfornøyde med livet, større sannsynlighet for å mobbe medelever og dårligere skoleresultater. Det er ikke nødvendigvis noen årsakssammenheng mellom disse faktorene. Det kan derimot tenkes at beruselsesdrikking inngår i et mønster av psykososiale problemer. 

OECD definerer lavrisikokonsum som maksimalt en alkoholenhet om dagen for kvinner og en og en halv alkoholenheter for menn. 

Bedre utsikter i Norge

Tiltakene OECD trekker fram, er langt på vei gjennomført i Norge. Dette gjenspeiler seg i lavere alkoholbruk, mindre forventet tap av leveår (0,6 år mot 0,9 år i OECD-området) og mindre alkoholrelatert reduksjon i BNP (1 prosent mot 1,6 prosent i OECD). Rapporten peker likevel på at ytterligere innstramminger kunne spare inntil 1,3 milliarder kroner i året i helseutgifter og øke arbeidsdeltakelsen tilsvarende 4100 årsverk. 

OECD erkjenner at innstramminger i alkoholpolitikken kan ha negative konsekvenser for næringslivet, særlig alkoholindustrien. De mener likevel at investeringer i alkoholforebyggende tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det gir bedre helse, mindre helseutgifter og økt produktivitet i arbeidslivet. OECD anslår at 1 euro investert i alkoholforebyggende politikk vil gi en besparelse på inntil 16 euro. 

Forebyggende tiltak som retter seg mot hele befolkningen er mer effektive enn målrettede tiltak mot risikokonsumenter. Befolkningsrettede tiltak påvirker imidlertid også dem som har et lavt eller moderat forbruk. Målrettede tiltak er derimot relativt kostbare og har mindre effekt på befolkningsnivå. Landene må derfor vurdere hvordan de vil utforme den samlede politikken.