Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ung jente med cannabis
Over hele landet meldes det om at ungdom røyker cannabis. Foto: Shutterstock

Økt rusbruk blant unge

Den fallende trenden i ungdoms rusbruk er i ferd med å snu. Det er fullt mulig å stoppe utviklingen – men det må gjøres klokt og kunnskapsbasert. 


Nylig slo ungdomspatruljen ved Majorstua politistasjon alarm om narkotikabruken blant unge i sitt område. VG omtalte også en undersøkelse i regi av Actis, som viser at nær halvparten av unge i alderen 15-20 år kjenner til bruk av narkotika ved sin skole. Det betyr ikke at halvparten ruser seg, men forteller at mange ungdommer eksponeres for illegale stoffer. 

Les mer: Politiet i Oslo med narkoadvarsel til foreldre: – En urovekkende utvikling 

Les mer: Nær halvparten av norske skoleelver kjenner til narkobruk på sin skole 

Ungdom er særlig sårbare for negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Blant annet øker risikoen for å få dårligere resultater eller å falle ut av skoleløpet. Men også andre elever plages. Seks prosent, om lag én elev i hver klasse, har vært utrygge på skolen på grunn av medelevers rusbruk, og undervisningen har også blitt forstyrret. Noen steder i Oslo har natteravnene begynt å «dagravne», tilstedeværelse voksne bidrar med å gjøre skoleveier og lokalmiljøer tryggere.



Lavere terskel for å prøve 


Også i andre deler av landet er utviklingen foruroligende. «Føre Var»-rapporten fra Trondheim - utarbeidet ved St. Olavs Hospital og lagt fram denne uka, tyder på at bruken av hasj, MDMA og kokain har økt. Ifølge politiet har unge nå lavere terskel til å prøve ulovlige rusmidler, og flere tester ulike typer rusmidler. De yngste er 12-13 år. Rapporten peker på at mange unge ikke tror at narkotika er farlig, noe som øker villigheten til å teste. 

Les mer: Føre Var rapport fra Trondheim

Ufarliggjøringen skjer i mange kanaler, blant annet i populærkulturen – presset fram av en høykommersiell cannabisindustri i USAs legaliseringsstater. Noen har ment at «fra hasj til helvete»-retorikken som kanskje var et ytterpunkt i rusundervisningen på 70-80-tallet var feilslått, men dagens budskapsflom med ufarliggjøring og normalisering, trenger definitivt å balanseres gjennom offentlig innsats. Kunnskapen om rusmidler må opp, blant unge så vel som voksne. 


Farligere enn før


Cannabis, det hyppigst brukte illegale rusmidlet, er farligere enn før. Ikke omvendt. Cannabis er 3-4 ganger sterkere enn for ti år siden, og etter all sannsynlighet fører det til økt avhengighetsrisiko og fare for psykoser og psykisk uhelse. Og bruken kommer i tillegg til alkohol, ikke i stedet for. MDMA, eller ecstasy, er det knyttet andre farer til, blant annet overdosedød.

Sammenlignet med Europa, har vi de siste årene hatt en lav rusbruk blant ungdom. Men situasjonsbeskrivelsene fra enkeltmiljøer gir grunn til bekymring, og bør føre til at alarmen går både lokalt og nasjonalt. Hvis ikke, kan vi få store helseutfordringer knyttet til rusbruken. 


Forebygging nytter


Det er mulig å snu en trend. Verdens forebyggingsøyne har i flere år vært vendt til Island. Der gikk de fra europatoppen i rusbruk blant unge til en bunnplassering på få år. Denne innehar de fortsatt. Hyppige målinger av rusbruk brukes som utgangspunkt for målrettet lokal innsats. 

Les mer: Island-modellen – Suksessoppskrift for forebygging av rusbruk blant tenåringer

Et norsk eksempel er Eide kommune, som satte inn støtet etter at Ungdata-tall for 2013 viste at 27 prosent av 10. klassingene i kommunen hadde drukket seg fulle, om lag det dobbelte av landsgjennomsnittet. På samme måte som islendingene, aktiverte kommunen foreldrene gjennom foreldremøter om kunnskap om og holdninger til rus, styrket deres rolle som forebyggere og sørget for at foreldrene lagde felles innetider og andre rammer for ungdommenes liv.

I tillegg la kommunen til rette for flere og billige fritidsaktiviteter, og styrket skolehelsetjenesten. Resultatet var tydelig. I 2016, tre år etter, var andelen som syntes det gav status å være beruset eller røyke hasj halvert. Og drikkingen og hasjrøyking blant ungdommen sank til under landsgjennomsnittet. Forebygging fungerer. 


Støtter rusreformen 


Normene for rusbruk formes av samfunnet. Actis støtter rusreformen, som skal gi mer hjelp og støtte til mennesker som er rusavhengige. Fristen for å legge frem et konkret forslag er ved årsskiftet. Vårt definitive krav er at vi klarer å ivareta to hensyn på en gang: hjelp til de tunge, og forebygging for de unge. 

Les mer: Hva er rusreformen? 

Forbudet skal ligge fast, det er politikerne helt enige om. Men skal forbudet fungere normgivende, må lovbrudd møtes med en reaksjon – enten i form av helsehjelp når det trengs – eller i form av et gebyr eller annen tydelig beskjed til dem som eksperimenterer om at økt narkotikabruk ikke er noe vi som samfunn skal legge til rette for.  

Dersom vi lager en reform som resulterer i at vi ser bort og ikke bryr oss når noen bruker illegale rusmidler, svikter vi ungdommen. Vi må bry oss mer, ikke mindre, både som foreldre og som storsamfunn. Se til Island eller Eide - det nytter.