Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Mina Gerhardsen - generalsekretær i Actis sittende i en stol

- Ruspenger må øremerkes

I regjeringens reviderte budsjett og økonomiske opplegg for kommunene i 2016 foreslås det å styrke det kommunale rusarbeidet med 400 millioner kroner. – Pengene er velkomne, men må øremerkes, mener Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2015 høsten 2014, kom den positive økningen i bevilgningene til rus- og psykiatri som del av kommunenes frie inntekter. Som resultat av stortingsbehandlingen av budsjettet, ble pengene øremerket. I revidert budsjett ble det bevilget nye midler som skal styrke kommunale tjenester til personer med rusproblemer, men også denne gangen som frie midler. Begrunnelsen fra helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er at kommunen kan se velferdsoppgavene i sammenheng.

- Vi ventet at regjeringen hadde lært av forrige runde. Vi har sett på flere områder at kommunene, særlige i trangere økonomiske tider, prioriterer de lovpålagte oppgavene. Dersom regjeringen vil få til den satsingen som den har varslet, må pengene øremerkes. Gode ønsker fra helseminister Bent Høie er ikke nok til å sikre at dette blir en reell russatsing, så lenge det er opp til den enkelte kommune å prioritere pengebruken, sier generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen. 

Stort behov

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan mener det er bra at potten til utleieboliger til personer med rus og psykiske problemer og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, styrkes. Potten er økt med 50 millioner kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Men sett opp mot behovet rundt om i kommunene, må dette økes vesentlig i neste års statsbudsjett, mener Gerhardsen.

Regjeringen varsler også at satsingen på helsestasjoner og skolehelsetjenesten fortsetter. – Dette er viktig helsefremmende og forebyggende tjenester, som i dag er ulikt dimensjonert i kommunene. Helsesøster er en svært viktig aktør, men også andre yrkesgrupper er viktige for å skape den tjenesten barn og unge etterspør, uttalte Høie i forbindelse med budsjettpresentasjonen. 200 millioner kroner er tiltenkt helsesøstersatsingen.

- Også dette er penger som må øremerkes. Helsesøstrene gjør en viktig jobb i forebygging av både rusavhengighet, spillavhengighet og psykiske lidelser. Men av erfaring ser vi at pengene ikke når fram til formålet uten øremerking. Mener Høie alvor med sin opptrapping, må pengene ha en klar adresse, sier Gerhardsen.

Nådde ikke forventningene

Regjeringen ville også satse på helsestasjoner og skolehelsetjenesten i 2014 og 2015. Helse- og omsorgsdepartementet forventet 300 nye årsverk ut fra ekstrabevilgningen for 2014, som også kom i form av frie midler.

I januar 2014 publiserte tidsskriftet Sykepleien en rundspørring blant 356 av de 428 kommunene i landet. Undersøkelsen viser at disse i beste fall opprettet 135 nye årsverk. For eksempel fikk Ålesund kommune 1,5 millioner kroner til formålet, tilsvarende 2,5 helsesøsterstillinger, uten at én krone gikk til skolehelsetjeneste eller helsestasjon. 23 av kommunene meldte om en nedgang i budsjetterte helsesøsterårsverk fra 2013 til 2014, mens 212 kommuner rapporterte om ingen endring.