Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ungdom får ikke god nok rusbehandling
Riksrevisjonen retter skarp kritikk mot kommunale tjenester i ny rapport. Spesielt er tilbudet til unge med samtidig rus- og psykiske lidelser for dårlig. Foto: Shutterstock

Skarp kritikk fra Riksrevisjonen

Barn og unge med rus og psykiske lidelser får ikke den hjelpen de har krav på, mener Riksrevisjonen.

I en fersk rapport fra kontrollorganet får de kommunale tjenestene skarp kritikk. En av konklusjonene er at ungdommer med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer (ROP-lidelser) enten ikke får god nok behandling, eller står helt uten et kommunalt tilbud.

Riksrevisjonen kaller det «alvorlig». Det er den nest sterkeste kritikken de kan komme med.

- Denne rapporten er svært alarmerende. Nesten 40 prosent av kommunene opplyser at behandlingstilbudet til unge med ROP-lidelser ikke er godt, omtrent en tredel opplyser at behandlingstilbudet ikke har tilstrekkelig kapasitet og nesten 20 prosent av kommunene mangler et tilbud til ungdom med rusproblemer. Dette er sjokkerende tall, sier Pernille Huseby, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.  

BUP mangler kompetanse

Ungdom får ofte behandling som er beregnet på voksne, fordi kommunen ikke har et behandlingsopplegg beregnet for unge under 18 år. Disse ungdommene får som hovedregel ikke samtidig behandling i BUP for sin psykiske lidelse.

Ifølge rapporten opplever over 40 prosent av behandlerne i BUP at de mangler kompetanse til å avdekke problematisk rusbruk. Dette er svært alvorlig når vi vet at tidlig intervensjon er avgjørende for å hjelpe unge ut av et begynnende rusmisbruk. Hvis rusproblemene ikke oppdages, og unge kun behandles for psykiske problemer, vil rusbruken kunne fortsette til den blir en avhengighet.

- Dessverre ble det ikke flertall for en forebygging- og behandlingsreform på Stortinget. Det er nettopp det vi nå trenger for å få rustet opp oppfølgingen av barn og unge med alvorlige helseproblemer, sier Huseby.

Ikke tilrettelagt behandling

Rapporten avdekker også at det er store ulikheter i behandlingstilbudet. Kun én av tre poliklinikker for barn og unge som behandler ungdom med ROP-lidelser, benytter behandlingsmetoder som er spesielt rettet mot rusproblemer.

Blant andre forholde Riksrevisjonen påpeker er liten fleksibilitet i arbeidet til behandlerne og liten tid til koordinering mellom relevante aktører. Dette kan resultere i at unge ikke får god og tilpasset behandling.

- Denne rapporten kommer etter at regjeringen har hatt en opptrappingsplan for rusfeltet, men pengene har ikke vært øremerket. Altfor mange kommuner brukte ikke pengene på det de var tiltenkt. Vi ser gang på gang at rusområdet nedprioriteres mot andre tjenester i kommunene. Dette har over flere år vært kjent for regjeringen og vi er svært skuffet over at den ikke har grepet inn, sier Huseby.

"Den gyldne regel" ikke oppfylt

Andre konklusjoner fra Riksrevisjonen er:

  • Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre.
  • Tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik.
  • Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.
  • «Den gylne regel», som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er ikke innfridd.
  • Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok.
  • Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendeinvolvering.
  • Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring.
  • De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre må

Her kan du lese hele rapporten.