Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ung jente ser ut av et vindu
Uten støtte fra familie kan det være vanskelig å finne motivasjon. Foto: Shutterstock

Tilfeldig oppfølging av unge lovbrytere

De som har samtykket til ungdomsstraff eller -oppfølging må ofte vente lenge på iverksettelsen. Da er sjansen for å miste motivasjonen og begå nye lovbrudd stor.  

Det viser en evaluering fra Nordlandsforskning som har sett nærmere på oppfølgingen av 20 ungdommer i alderen 15 – 18 år. De har også gjennomgått 1700 saker som Konfliktrådet har behandlet i perioden 2014 til 2018. 

Les mer: Mellom hjelp og straff - Fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?

Lang ventetid 

Stortinget innførte i 2014 to ulike tiltak der målet er å unngå at ungdom fengsles, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Ungdomsstraff brukes i tilfeller der det er begått alvorlig kriminalitet før fylte 18 år, mens ungdomsoppfølging skal brukes i mindre alvorlige saker, men ofte gjentatt kriminalitet.  

Hensikten er å gi ungdommen en ny sjanse, gjennom hjelp og oppfølging av rusavhengighet, psykisk uhelse og andre forhold som henger sammen med den kriminaliteten som de dømmes for. Evalueringsrapporten viser imidlertid at mange begår nye lovbrudd mens de venter på at straffen skal iverksettes. 

Den lange ventetiden er et resultat av knappe ressurser hos Konfliktrådet, som behandler denne form for straff. Det tar for lang tid å sette sammen et team som skal følge opp ungdommen. Tilbudet som gis er altfor tilfeldig, og varierer fra kommune til kommune. Vi mener at bevilgningene må økes. 

- Konfliktrådene må få mer penger til å ansette flere folk, noe vi har spilt inn til Stortingets justiskomité tidligere i høst. Tettere oppfølging vil gi ungdommen følelsen av at voksne bryr seg og at de skal få hjelp til å komme seg ut av et uheldig spor, sier generalsekretær Pernille Huseby. 

Ruskontroll hjalp

Etter lovbruddet må ungdommen samtykke til å gjennomføre straffen. Evalueringen viser at denne ofte skjer på vagt eller sviktende grunnlag. De kan ha vært stressa, ruspåvirket og under press fra andre. Flere gikk blant annet med på å avstå fra rusmidler uten å være motivert for det. 

Dessuten samtykker de uten å vite lengden på oppfølgingsperioden, som kan variere fra 6 måneder til 3 år. En del sier derfor at de heller ville valgt samfunnsstraff dersom de fikk tilbud om det, og evalueringen viser at 126 ungdommer har trukket samtykket underveis. 

Flere av ungdommene som får oppfølging, syntes den er krevende. Dette gjelder særlig de som ikke har familie eller et nettverk rundt seg som støtter dem i å ikke ruse seg. 

Men det finnes unntak, der ungdommen selv har blitt motivert til å ta tak. Dette handler om ruskontroll i form av ukentlige tester over lengre tid. For flere var det først og fremst dette kravet som hjalp dem inn på et «bedre spor». 

Ifølge ungdommene som Nordlandsforsking har snakket med, må det være enkelt å ta prøvene, og det må være en form for kontroll som sikrer at de ikke jukser. Enkelte av dem frykter at juks kan bli en konsekvens dersom ruskontrollen ikke er streng nok. 

Ellers viser evalueringen at oppfølgingen i seg selv fremstår ofte som det avgjørende, med tiltak som ruskontroll, mulighet for å få struktur på hverdagen, å bli «sett og hørt», og ikke minst, det relasjonelle, å få ett eller flere mennesker å «lene seg mot».