Alkoholbruken blant eldre stiger

En av hovedutfordringene vi står overfor i årene som kommer, er en økende eldre befolkning med omsorgsbehov.

Publisert: 6. april 2017
Sist oppdatert: 21. september 2022
Nærbilde av gamle hender.

Mellom 1997 og 2008 fikk ni ganger flere eldre over 70 år et problematisk alkoholforbruk. Foto: Pexels

Det er viktig for livskvaliteten til den enkelte at årene som legges til livet er gode, men det er også viktig for samfunnet.

Hvem er de eldre?

«Godt voksne» er her definert som mennesker fra rundt 50-65 år. «Eldre» er definert fra 65 år og oppover. Den enkeltes funksjonelle alder og underliggende kroppslige kapasitet, sykdom, funksjonsnedsettelse og medisinbruk vil være med å avgjøre hva man tåler av alkohol.

Last ned forskningsoppsummering om eldre og alkohol her.

Også psykisk og sosial styrke og sårbarhet vil endres med alderen. Fra rundt 70-årsalderen begynner folk generelt å drikke mindre enn tidligere i livet. Men reduksjonen ser ut til å være mindre nå enn tidligere.

Vi ser også at blant grupper som drikker mye, forblir forbruket høyt. På den positive siden ser vi at det er få eldre som drikker store mengder alkohol på én gang. Syke eldre reduserer oftest sitt forbruk.

Eldre må stå i jobb

At eldre har helse til å stå i jobb lenge og til å bo hjemme lenge, er en viktig forutsetning for å forhindre vekst i kostnadene. Her blir særlig akoholbruk en viktig faktor. Alkohol- og rusbruk er rangert som den femte største årsaken til helsetapsjusterte leveår (DALY), kun overgått av usunt kosthold, høyt blodtrykk, røyking og femde.

Lav bruk, men betydelig økning

Nordmenn har lavt forbruk sammenlignet med de fleste andre europeere. Likevel har alkoholbruken økt betydelig de siste 20 årene, fra rundt 5 liter ren alkohol, til litt under 7 liter alkohol per person over 15 år hvor blant annet taxfree trolig står for en økning mellom 2-6 prosent.

Ved selvrapportert alkoholbruk tar man høyde for at tallene ligger rundt 40 prosent lavere enn den registrerte omsetningen.

I tillegg er fordelingen av alkoholbruket svært skjev. Om lag 10 prosent av befolkningen drikker halvparten av alkoholen som selges og økningen i forbruk vil dermed gi flere stordrikkere.

Økt drikkefrekvens

Data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mennesker i alderen 44-66 år har økt drikkefrekvensen betraktelig. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at både kvinner og menn i gruppen over 60 år har doblet sitt alkoholinntak, fra perioden 1995-97 til 2006-08. De over 60 år utgjør aldersgruppene med den største relative økningen.


Hver år etter 2012 har det vært foretatt målinger på gjennomsnittlig drikkefrekvens i ulike aldersgrupper. Det er de eldste aldersgruppene som oppgir å ha drukket flest ganger, og de drikker oftere enn de yngre. Men mengden som drikkes er ulik. Det selvrapporterte alkoholforbruket er størst i aldersgruppen 16-24.

Flere eldre får problemer med alkohol

I perioden 1997–2008 økte andelen eldre over 70 år med problematisk alkoholforbruk fra under 0,5 prosent til 4,5 prosent.

En annen undersøkelse viser at 3,4 prosent av personer 61 år og over hadde et risikofylt alkoholbruk. (mer enn åtte i score på screeningverktøyet Audit, en kartleggingsmetode for å avdekke alkoholproblemer).

I Norge utgjør dette omlag 38.000 personer i aldersgruppen 60 år og over. Disse kan sies å være i faresonen når det gjelder å påføre seg ulike alkoholrelaterte sykdommer og skader. Beregninger fra SSB viser at den demografiske utviklingen gjør at antall eldre vil stige med ca. 50 prosent. På bakgrunn av dette kan man beregne økning i antall problemdrikkere delt inn i ulike aldersgrupper (figur 4). Den blå søylen viser framskrivninger til 2031, basert på SSBs tall.

Figur 4 viser at det totalt, i alle aldersgrupper over 60 år, var ca. 56.000 eldre med problematisk drikkeatferd i 2006-2008 (basert på HUNT3-tall). Hvis andelen med problematisk drikkeatferd holder seg stabil, vil antallet øke til om lag 83.000 i 2031. Tabellen viser at mange eldre i 60-årene er forventet å få et problematisk alkoholkonsum.

Økt risiko for misbruk

Alkoholens skadelige effekt på kroppen, beruselsens uheldige følger og avhengighetens sosiale side vil variere mye blant godt voksne og eldre. I siste halvdel av livet kan man oppleve å miste sin livspartner ved skilsmisse eller død. Alkohol kan bli en trøst ved slike eller andre livskriser. Mange eldre bor alene, og slik vil det også bli i årene fremover. Det kan øke risiko for misbruk og gjøre det vanskeligere å oppdage.

Del saken Facebook Twitter

Les våre artikler i kunnskapsbasen