Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Vinflasker
Actis, Blå Kors og Av-og-til har fått Oslo Economics til å regne på hva alkoholbruken vår koster samfunnet. Foto: Pixabay

Alkoholbruk koster staten milliarder

Fersk rapport estimerer hvilke økonomiske konsekvenser drikkevanene våre har for samfunnet.

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge. 35 prosent av dem over 18 år drikker alkohol ukentlig. For de fleste er bruken uproblematisk, men på samfunnsnivå har det likevel store konsekvenser.

Ifølge en helt fersk rapport fra Oslo Economics koster drikkevanene våre staten mellom 80 og 100 milliarder i året. Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis, mener dette viser verdien av forebygging.

- Å kutte i alkoholkonsumet gir en stor økonomisk gevinst. Rapporten viser at det er langt billigere å forebygge gjennom å føre en ansvarlig alkoholpolitikk enn å betale prisen for et høyt alkoholkonsum i ettertid, sier hun.

- Betaler en høy pris

100 milliarder tilsvarer omtrent 30 nye Munch-museer, eller prisen på tre Vinter-OL i Beijing.

Kostnadene fordeler seg på:

  • mellom 68 og 77 milliarder i tapt helse og livskvalitet.
  • mellom 10 og 13 milliarder i sykefravær og redusert produktivitet.
  • mellom 1,4 og 7 milliarder i kostnader for helse- og omsorgstjenesten.
  • mellom 1,5 og 4 milliarder i ressursbruk i andre sektorer.

Rapporten er laget på vegne av Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan, alkovettorganisasjonen Av-og-til og Blå Kors, og er den mest omfattende som er utarbeidet på dette området. For første gang er også kostnadene for pårørende inkludert i regnestykket.

Oslo Economics estimerer at mellom 9,2 milliarder og 17,2 milliarder av kostnadene knyttet til tapt helse og livskvalitet kan tilskrives pårørende alene.

- Vi må ta med oss at bak disse tallene skjuler det seg personer som i dag betaler en høy pris for drikkemønsteret vårt. Redusert alkoholkonsum kan gi reduserte utgifter for staten. For enkeltmennesker kan det lette byrdene og gi færre bekymringer og økt livskvalitet. Mitt budskap er: Vi må forebygge. Ikke bare for statens del og for å gå i pluss på statsbudsjettet, men for vår egen del, for de pårørendes del og fordi det vil skape et bedre samfunn hvor færre opplever de negative konsekvensene av eget eller andres alkoholkonsum, sier Hansen.

Alkoholpolitikken er viktig

Regjeringen har som mål å redusere det skadelige alkoholkonsumet med 10 prosent innen 2025. Rapporten viser at det ikke bare vil ha fordeler som bedre folkehelse, færre alkoholrelaterte skader og dødsfall og bedre livskvalitet for pårørende. Det vil også gi stor økonomisk gevinst for samfunnet. 

Dersom vårt konsum skulle øke, for eksempel til nivå med konsumet i Finland, vil kostnadene øke til et sted mellom 120 og 150 milliarder årlig. Rapporten nevner flere mulige årsaker til økt bruk, der alkoholpolitikken er en selvsagt driver.

- Verdens helseorganisasjon peker på pris, tilgjengelighet og reklameforbud som det som fungerer best for å holde forbruket lavt. Forskning viser også at det er de store, befolkningsrettede tiltakene som får ned konsumet også blant de som drikker mest. Derfor er det viktig å gjøre det vi kan for å beholde Vinmonopolet, holde alkoholavgiftene høye og verne om reklameforbudet, avslutter Inger Lise Hansen.